Hva er angst?

Felles for de fleste former for angst er at den oppleves som svært ubehaglig og lite ønskelig for den som opplever den. Det er både vanlig og viktig å skille mellom redsel og angst.
Redsel er en reaksjon der det handler om en spesifikk fare. Kroppens reaksjoner på en reell farlig situasjon er at den settes i alarmberedskap, den sympatiske delen av det autonome nervesystemet er et krisesystem som setter kroppen i stand til bedre å mestre en krisesituasjon. Det kan tre i kraft ved fysiske anstrengelser, oksygenmangel og nedkjøling. Det virker blant annet med at pulsen øker, og blodtrykket stiger for å øke blodsirkulasjonen. Det stimulerer også til å skille ut hormonene adrenalin og noradrenalin. Disse hormonene påvirker organene på samme måte som økt aktivitet i de sympatiske nervene. Når vi kommer kjørende på en vei og plutselig oppdager at en bil kommer mot oss i vår kjørebane, er det ikke tid for å tenke nøye gjennom hva det er som skjer. Da trer den sympatiske delen av det autonome nervesystemet i kraft – og vi handler. I slike situasjoner redder frykten våre liv.

Angst derimot er ofte mer uspesifikk og mange ganger er det også vanskeligere å forstå hvorfor den oppstår. Angsten kan noen ganger oppleves som et lyn fra klar himmel, andre ganger er det helt bestemte situasjoner som setter i gang et angstanfall. Det kan være en forstående eksamen, at en skal holde en presentasjon/foredrag for mange mennesker eller at en ser et dyr, insekt osv. som setter angsten i gang. Angsten oppleves noen ganger som akutt, med hjertebank, pustebesvær, svetting, svimmelhet eller følelse av å holde på å besvime. Uansett – ubehaglig er det!

Noen former for angst

Sosial angst
Benevnes også ofte som sosial fobi. Handler om angsten for å eksponere seg i sosiale situasjoner hvor en opplever at andre kan vurdere og dømme (også fordømme) en. En er ofte redd for at det skal oppstå pinlige situasjoner, at en skal begynne å rødme eller bli ydmyket. Sosial angst går over til å bli en sosial forbi når det resulterer i at en begynner å unngå sosial kontakt.

Panikkangst
Panikkangst oppstår gjerne helt plutselig og det oppleves ved en rekke fysiske symptomer som hjerteklapp, varme og kuldebølger over hele kroppen, kvelningsfornemmelser, svimmelhet og svetting. Panikkangst følges også som regel av en rekke negative tanker som at en skal dø, bli gal eller miste kontrollen totalt.

Eksistensiell angst
Angst som har sitt opphav i ens egen eksistens og ofte mangelen på mening med eget liv.

Prestasjonsangst
En sterk redsel som karakteriseres av angst for ikke å prestere det som en tror blir forventet av ham eller henne. Oppstår ofte i forbindelse med eksamen eller større eller mindre oppgaver i jobbsammenheng. Brukes også ofte om menn som er redd for å ikke kunne gjennomføre samleie.

Frittflytende angst
Brukes om diffus angst som ikke har noe bestemt mål eller årsak. Det viser seg imidlertid svært ofte at når en går frittflytende angst nærmere i sømmene så finner en ofte en grunn forankret i barndomsopplevelser.

Autoritetsproblem
Kalles gjerne også autoritetsangst og kjennetegnes ved angst for autoritetspersoner. Autoritetspersoner kan være alle personer i maktposisjoner eller oppleves som å ha makt til å bestemme over en.

Som for fobier så er den gode nyheten at de fleste former for angst kan kureres eller vesentlig reduseres!