Medavhengighet er et begrep som Melody Beattie definerer i sin bok. ”Bli fri från ditt medberoende” som:”- et menneske som har latt et annet menneske sin adferd påvirke seg, og som er helt opptatt av å kontrollere dette menneske sin oppførsel” (Beattie –90, s. 41).
Det er et begrep som innebærer en usunn avhengighet til et annet menneske, som leder til at en forsømmer seg selv, og gir seg selv lav selvfølelse.
Dvs. å leve gjennom et annet menneske:

• Jeg har det bra hvis du har det bra.

• Jeg har det ikke bra hvis du ikke har det bra, og derfor må jeg sørge for at du har det bra slik at jeg kan få det bra. Her kommer kontrollen inn.

• Har du det ikke bra så føler jeg meg ansvarlig for det.

Det viktige i denne definisjonen er ikke den andre. Det ligger i personen selv, de måter hun/han har latt andre menneskers adferd påvirke seg, og de måter hun/han har forsøkt å påvirke dem på. Medavhengighet har fulgt menneskene gjennom tidene. Mennesker har uroet seg for andre mennesker. De har forsøkt å hjelpe dem på forskjellige måter som egentlig ikke har vært til noen hjelp. De har sagt ja når de mente nei, og omvendt. De har forsøkt å få andre mennesker til å innse saker og ting på deres måte. De har anstrengt seg for å unngå å såre andre menneskers følelser og derigjennom skadet seg selv. De har trodd på løgner for så å føle seg sviktet. De tar på seg et annet menneskes følelsesliv.

Tomas Wright skriver i boka ”Co-dependency, an Emerging Issue”: ”jeg mistenker at medavhengige mennesker gjennom historien har gått til storm mot sosial urett og kjempet for den hjelpeløse. Medavhengige mennesker vil hjelpe. Jeg mistenker at de også har kunnet hjelpe, men selv trodde de nok aldri at det de gjorde var tilstrekkelig og fikk derfor skyldfølelse”.
I boka ”Som å komme hjem” beskriver John Bradshaw medavhengighet som: ”- tap av identitet hvor en ikke har kontakt med egne følelser, behov og ønsker. En finner derfor mennesker utenfor seg selv for å ha en følelse av identitet”. (Bradshow –92, s. 24).

Ordet reagere blir viktig i denne sammenheng. Medavhengighet er nemlig en reaksjons-prosess. Medavhengige personer reagerer, de overreagerer, de underreagerer, men det er sjeldent de agerer. De reagerer på andres problemer, lidelser og handlinger. De reagerer på sine egne problemer, smerte og adferd. Dette blir ofte en selvutslettende prosess, hvor en ikke evner å ivareta egne behov og ønsker. Erich Fromm utrykker dette på følgende måte: ”Hvis et individ er i stand til å elske på givende vis, er han glad i seg selv også. Hvis han bare kan være glad i andre, kan han ikke elske i det hele tatt”.

Medavhengighet har ofte, men ikke bestandig, sine røtter i barndom og oppvekst. Det er en smertefull tilstand som kan ha ødelggende effekter på selvfølelse og selvtillit, og evnen til å gå inn, og forbli værende i sunne relasjoner. Medavhengighet er også ofte “arvet”. Den kan gå i generasjoner, men uansett medavhengighet er lært og den kan avlæres.