Å skape og/eller opprettholde et godt forhold, enten nå dette er til en venn, partner, kjæreste eller ektefelle byr på utfordringer for de fleste av oss. Har man vokst opp i en familie der mor eller far har hatt problemer med rusmidler, eller i hjem preget av kaos og konflikter, byr dette på ekstra utfordringer. I hjem der foreldrene av en eller annen grunn ikke har vært følelsesmessig til stede for sine barn, mangler man ofte sunne modeller for hva et godt forhold innebærer. I barndommen legges grunnlaget for visse tilknytningsmønstre som i sin tur påvirker våre relasjoner -og særlig kjærlighetsrelasjoner som voksne. Man blir overlatt til seg selv til finne ut hva et sunt forhold egentlig innebærer og har ofte forvrengte oppfatninger som mangler rot i virkeligheten. Dersom man ikke får anledning til å bearbeide og reparere de følelsesmessige problemene fra barndommen vil en ofte fortsette med å gå inn i forhold som skaper problem for en.

Tegn på dette kan være:

• En går stadig inn i nye forhold på leting etter den «rette»
• En utvikler angst for å innlede forhold
• En opplever ensomhet i forholdet
• En lever i forhold som ikke er bra
• En er utrygg på om den andre er virkelig glad i en
• En sliter med skyld, sinne, usikkerhet